~ Eternal Reverie ~

Håpløs romantiker

Forelsker meg

I de små øyeblikkene

We are all born thornless
Though somehow, as we age
We grow sharp edges around ourselves
Defences
And I wonder if roses are the same
That their thorns are a weapon to keep from being
plucked and wither in someones hands

This might all sound like a big cliché, but there are moments in my life when I have read a book and it has touched and resonated with me on such a level that I feel as though it chose to find me at that exact point in time. Like it new this would be when I needed it most. I have just finished such a book. Parts of it just hit me in a very special way. There were times that I found relatable and made me realise certain thing about me and my life. It even inspired me.

This is what I love about books and the fictional world. It lets you live out a thousand different stories. Lets you escape your own life and reality. Or maybe find some common ground in someone else’s story that makes you view your own life in a different way. To me books are magical. And I hope I never stop falling in love them and the characters in them ♥

Det ble plutselig lite som skjedde her inne. Dette året har vært litt spesielt med ny jobb og covid-19. Med alt som har skjedd har jeg hatt en kreativ sperre og ikke fått skrevet så mye eller jobbet videre med diktene jeg allerede har skrevet.
MEN! Nå er jeg tilbake, klar for å dele og forhåpentligvis fått tilbake litt kreativ inspirasjon ⭐
Gleder meg til å fortsette med nettsiden og lage nytt innhold til den!

X

Forkleet er hengt opp.
Slipset er levert og skapet er tømt.
Siste dag er over.
Året er nesten slutt og et nytt kapittel nærmer seg.
Men før jeg starter med min nye hverdag skal jeg ta en velfortjent juleferie.
Hvor jeg kan bruke tiden til å reflektere og mimre over de siste 4 årene.
Alle oppturer og nedturer, alle minnene og mulighetene jeg fikk.
De mange latterkulene som enda gjør vondt i magemusklene når jeg tenker på de.
Alle dansefestene på stenging eller de gangene når vi var så overtrøtt at humoren ble knusktørr og vi ikke klarte å gjøre noe riktig.
De mange, fine menneskene jeg har fått møte. Både gjester og kolleger.
Alt jeg har lært og opplevd. Jeg er tusen erfaringer rikere.
Det finnes ikke et øyeblikk jeg angrer på.
Hverdagen har vært tung til tider, med utfordringer jeg gjerne skulle vært foruten. Likevel setter jeg pris på de alle sammen for de har gjort meg til personen jeg er i dag.
Nå skal jeg nyte ferien og kjenne på kjærligheten.
Kjærligheten som strømmer inn fra alle kanter og er overveldende vakker.
Jeg vil ta vare på denne følelsen og lagre den en helt spesiell plass i hjertet mitt så kan jeg ta den fram en mørk vinterdag. De dagene jeg trenger litt ekstra lys og varme.

Til alle de fantastiske folkene jeg er så heldig å ha blitt kjent med, tusen takk!
Takk for en uforglemmelig tid. Jeg har funnet vennskap som kommer til å vare livet ut.
2019 var et innholdsrikt år.
Nå venter jeg i spenning på hva 2020, og et nytt tiår, bringer av opplevelser og utfordringer. Jeg er klar!

God jul & godt nyttår ♥

Pain is a part of life
Anxiety comes and goes
but I will persist
I believe in me
All I have to do is breathe
Breathe with the wind
Breathe with the music
and dance in the rain ♥

Even in the darkest moments can we find something to be grateful for.
Family, friends, someplace to live, somewhere we belong, our body, our breath, nature, food, light, music, dance, books, movies etc. Whatever it can be, whatever form it comes in, gratitude can make the dark less scary. Even chase it away.
This is something I have learned for myself recently. After a long, long period full of heavy burdens and a dark mindset I have realised that I have so much to be thankful for. When my thoughts and feelings come from a place of gratitude, the dark and hurtful thoughts don’t have the same impact on me. I can accept that they are there, work through them and don’t let them control me.

I want to remember us like this
Filled with the feeling of heavenly bliss
Together in the dark, waking up in the light
With love and laughter, no fight or flight
Far up above you can see the moon
Everything I’ve dreamed of will be here soon
When that day comes I don’t know where we will be
Hopefully we are both happy and free
But as of right now, let me just say
I will always remember us this way ♥

Tusen takk for det eksempelet du har satt sammen med farmor. Takk for all varme, støtte og omtanke. Du fikk meg alltid til å føle meg spesiell. Du og farmor var et lyspunkt når verden føltes tung og mørk. Jeg kommer alltid til å huske alle de fine og kloke ordene du delte.
Alle historiene som du elsket å fortelle. Fra krigen, fra tiden din i Saudi Arabia, de fortellingene som du diktet opp som enda lever i fantasien min. Talene ved kaffebordet etter familiemiddager om hvor stolt du var av livet du og farmor skapte sammen og barna dine. Du tok deg alltid tid til oss og så alle rundt deg. Om det var dine 6 barn, ektefellene deres, dine 10 barnebarn, venner og bekjente. Du fikk alle til å alltid føle seg velkommen og ønsket. Minnene fra besøkene på Tyholt vil være med meg livet ut.
Vil også takke for eksempelet du og farmor satte for kjærligheten. Jeg håper jeg en dag finner noe like spesielt som det dere delte. Å fortsatt være forelsket etter 65 år med ekteskap. Men jeg tror jeg skipper 6 barn 😉
Tusen, tusen takk for alt. For all inspirasjon og gode råd. For at du var min trygge havn og alltid fikk meg til å føle meg som en prinsesse.
Du vil alltid leve videre i minnene og historiene hos oss barnebarn.
Jeg er stolt av å kan si at jeg er barnebarnet til Sverre Petter Solberg!

Savnet etter deg blir aldri mindre men med tiden lettere å bære ♥

Takk for at du var den beste farfaren en jente kan be om!

– Hilsen prinsessa

I have always had this fear about sharing my writing. It feels like I am somehow letting people into a secret part of me. But over the years I have shared some of it with my closest friends and family. The response have always been good and encouraging so I decided to start sharing it anonymously. I created an Instagram account which in time grew into this blog as I wanted a bigger platform to write on. I started this for me as a hobby and a place to keep all my writing together. Not just hiding it away in different notebooks. If someone visits my page, reads my words and gets some joy out of them, than that is more than I could ever hope for. But I didn’t start this blog to get a lot of likes, earn money or become popular. I just wanted a space that is mine and I can share what I want with whoever drops by and reads.

And this time I am taking it one step further. I am stepping out of my comfort sone and put my name and face on this blog. No more anonymous writing. No more hiding. This is my first time doing something like this (a blog) so I haven’t decided it if it should be in Norwegian or English or a combination of the two so bear with me on that one. (Also on the incorrect grammar).
Well, here goes… THIS IS ME!